|
|
De siste ukene har v�rt harde og t�ffe, spesielt for Rolv H�kon, Monica og Rolv. Vi sitter igjen med mange ubesvarte sp�rsm�l som vi alldri vil finne svaret p�.
Noe av det karakteristiske ved Tove var at hun var ei snill jente som alltid var s� hjelpsom. Hun var alltid villig til � hjelpe og glede andre. Det er fortvilet � vite at vi kansje kunne gjort mere for Tove enn hva vi gjorde...og tilgi oss om vi ikke s� signalene.
Alle oss som kjente Tove, vet at hun har g�tt gjennom mye hele livet. Men p� veien seiret hun b�de sm� og store seire. Vi la merke til at hun ble tryggere og sterkere for hver lille seier, og det gjorde oss glade. At hun satt seg p� skolebenken igjen, var nok en stor seier. Vi s� hva det gjorde med henne, at det fikk henne til � blomstre. Det er ikke mange som kan vise til en slik viljestyrke og p�gangsmot som Tove gjorde. Men de flotte barna hennes, det var nok den st�rste seier av dem alle. En fryd for enhver mor. Og fr�ene hun s�dde vil gro videre. Vi vil gj�re hva vi kan for at spirene vil gro seg sterke, sunne og vakre, og vi vet at hun passer p� dem deroppe fra. Jeg vet at du vil holde en beskyttende h�nd over dem. ...kansje over oss ogs�?
En ting skal du vite, Tove. Vi savner deg. Vi er glad i deg og tenker p� deg. Du vil for alltid v�re med oss i v�re hjerter. Og n�r jeg heretter tenker p� deg Tove, vil det minne meg om at vi m� bry oss om hverandre, v�re �pne forhverandre og � ta vare p� hverandre.
Hvil i fred, Tove.
- Venevil
|
|
